Til toppen

Lar steinen gå i arv

Neste gang vogntoget med 50 tonn poteter kjører over tunet, på vei til Maarud eller Findus, blir det ingen synlige merker på gårdsplassen på Aulie. 3200 kvadratmeter belegningsstein gir bonde Olav Gjørven god nattesøvn.

Lar steinen gå i arv

Olav og John Henrik Gjørven på Aulie. Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

For seksten år siden besøkte han sin yngste sønn i Rena leir.
– Jeg ville vite hva slags stein de hadde lagt på pansergata. Om den tålte daglig belastning fra forsvarets Leoparder, burde den tåle potet-trailerne våre, sier han. 

Steinen han lette etter var Permac fra Asak Miljøstein. I år, seksten år senere, er prosjektet endelig i havn. Belegningssteinen er Olavs gest til sønnen som nå tar over driften av gården.

– Vi vil jo alle overlevere bruket litt bedre enn vi selv overtok det, sier han. 

Vurderte flere alternativer
På Aulie gård på Skarnes i Hedmark har bonden brukt to forskjellige belegningssteinstyper. Innkjøringen, området rundt låven og ”trailergata” bak driftsbygningen har fått Permac Lock med 8 cm tykkelse. Her ferdes skurtreskere, traktorer og vogntog. På det mer private området rundt bolighusene er det valgt 7 centimeter tykke P-stein, beregnet for parkeringsarealer og mye trafikk. Langs plener og husvegger er det brukt 

Vertica støttemur som avslutning og nivåutjevning mot grøntområdene.

- Dette ble veldig rent og ryddig. Vi vurderte jo også markbetong og asfalt, men kom til at det er mer framtidsrettet å legge stein. Skulle vi ønske å grave opp noe, eller legge ned et rør eller ledning, er det bare å fjerne steinen og legge den på plass igjen etterpå, sier han. 

Estetikk og levetid
- Den steinen vi har lagt på Aulie gård er hittil benyttet på 3 millioner kvadratmeter over hele Norge. På Aulie gård er både de som leverandører og kundene spesielt opptatt av renslighet og hygiene. Faste dekker av belegningsstein er enkel å holde rene og de har lang levetid. Det er også et estetisk dekke, forteller Stina Lippestad, daglig leder i Lintho Steinmiljø. 

Når det gjelder prisen, så vil et dekke av belegningsstein normalt konkurrere godt med et asfaltdekke som er dimensjonert for tilsvarende tunge laster, mener hun. 

- Når man også ser på levetidskostnadene til et belegningssteinsdekke, så regnes det som lavere enn konkurrerende dekketyper fordi det har lang levetid med et veldig begrenset vedlikehold. Det er også enkelt å reparere punktvis om nødvendig, sier Lippestad.

Kjørte seg fast
Helt siden Olavs farfar kjøpte gården i 1907 har det vært grus og jord på gårdsplassen.
- Hver vår hadde snøryddingen og vårløsningen ødelagt dekket. Folk har til og med kjørt seg fast med personbiler på tunet. Det er lett å le litt av det i dag, sier han.

Olav og sønnen John Henrik driver flere gårder sammen, pluss en stor bensinstasjon.

- Med så mye jobb ønsker vi at plassen skal være lettstelt.

Den som venter på noe godt...
Som såkorndyrker for Felleskjøpet og leverandør av poteter til videreforedling, ønsket Olav også at gården skulle bli mer presentabel. I 2002 gikk pengene til ny korntørker og masseskifting på uteplassen. I 2004 ble potetlageret bygget, og oppkjøp i eiendom sto for tur. Men i fjor ble endelig beslutningen tatt. Nå var alt klart for belegningssteinen fra Asak.

- Rom ble ikke bygget på en dag. Men nå er jeg fornøyd. Området ved korntørkeren er allerede testet gjennom en sesong, med både såkornbiler og potettrailere, sier Olav. 

Bilde S11
S13
S09
S02
S08
S10